Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Denne siden tror jeg kan bli veldig koselig :)) men jeg trenger din hjelp til å få det til, og håper du vil bidra :))
Jeg har fått mange mailer med koselige dukkehistorier og bilder. Nå har jeg veldig lyst til at dere deler dette med alle oss andre dukkefrelste. Send meg en dukkehistorie på mail, gjerne med bilder, men det er ikke nødvendig. Jeg legger din historie ut på denne siden.
Her er mitt eget bidrag :))
Dette er dukken min Emil :)) En liten rabbagast av en Mininodukke :)) Helt fra jeg begynnte å strikke klær til han, hadde jeg en plan om hvordan bildene skulle bli. Jeg så for meg denne gutten på fisketur :)) Jeg kosa meg stort mens jeg strikka klær og sekk, jeg laga ei fiskestang til han, pakka min egen sekk med dukke, klær og fotoutstyr, og labba avgårde ned til elva. Her hadde jeg det helt utrolig morsomt mens jeg fotograferte gutten :)) Og jeg skal si jeg var spent på resultatet av bildene da jeg kom heim. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet. Synes det kommer godt fram at dette virkelig er en liten rabbagast :))
Jeg ble ikke helt ferdig med Emil :)) jeg ville han skulle leke litt mer ....
..... så, jeg strikka nye klær til han :)) lånte et lite fotballmål og en liten fotball av barnebarnet mitt Marius :)) Så begynnte fotograferinga :)) Tror nok naboene begynnte å lure på om det hadde rabla litt for meg, der jeg lå og rullet i gresset for å finne riktig kameravinkel :)) Selv hadde jeg en helt ubeskrivelig morsom dag :))
Jeg håper mange vil dele sine historier :)) Velkommen med din på mail marit.kirkholt@loqal.no
En morsom historie fra Siw :))
Hei. En gang da jeg skulle reise med bussen til Mormor, hadde jeg med dukken min som heter Frida. Det var en dame på bussen som var ganske morsk og hun spurte hvor mamman min var, hun sa at jeg var alt for liten til å sitte med babyen helt alene på bussen. Det er en dukke sa jeg til hene. Da ble damen rar i fjeset og sa at det var en flott dukke. Mormor lo veldig da jeg sa det til henne, og jeg synes det var kuuult. Hilsen Siw
En trist historie fra Anita .
Der krigen var slutt i tyskland 1945, var jeg 7 år. Alt min far hadde kjøpt sammen til å bygge hus, ble stjålet og det var vanskelige tider, i tidligere DDR fikk du absolutt ingenting lenger. Vi byttet allslags mat i byggemateriell, men så ville en kar har min flotte store dukke med langt hår som hadde en hel spesiell drakt på seg. Den skulle bli betaling for at han skulle skaffe oss vinduer til huset. Mine protester hjalp ikke.Han fikk dukken og mine foreldre hadde dårlig samvittighet. Jeg gråt lenge om den og hatet denne mannen resten av mitt liv. Det var godt, at han bodde et stykke vekk fra oss. Denne dukken har jeg tenkt på i hele mitt liv, og nå er jeg 72. Anita ( jeg er født i tyskland)
PS Det hører med til historien at mannen ville ha dukken til sin 10 år gamle datter
En koselig historie fra Synnøve
Fikk så løst tel å bidra med et minne som har satt sæ fast i min hukommelse
Den gången min intresse for å lage dukkeklær blei skapt.
Det va på sommaren i 1956-57 og æ va 6-7 år gammel. Æ hadde fått vannkopper, og på den tia va vannkopper det samme som å holde senga tel man blei fresk. Ikkje nok med det ,men akkutat då så fikk vi besøk av en onkel og tante med en svær lastebil med hus på lasteplanet der de husa 7-8 onga, søskenbarna mine. Det va første gången de besøkte oss, ååå kor spennanes. Æ hadde sååå løst å være med søskenan og søskkebarna mine å leke, men det hjalp ikkj, æ MÅTTE holde senga. Som plaster på såret kom ho mamma med en "hundgammel" sveivesymaskin å noen tøyfiller, æ skulle få lov tel å klippe å sy klær tel SMÅDUKKENE mine. SMÅDUKKENE va noen bittesmå dukker,ca 8-10cm lange som æ elska å leke med . Det varte ikkje længe før æ va i min egen fantasiværden der æ laga de mest fantastiske kreasjoner,æ syntes sjøl at disse små tøyfillene blei tel de flotteste gallakjoler, de fineste dukkeklærne æ hadde sett.
Æ huska det så godt, ser før mæ dær æ sitter i senga med tøyfiller, saks og "gammelhund" av en sveivemaskin, og kreerte de mest fantasifulle plagg. Å kor æ koste mæ , min værden va dær i senga, utenfor fantes ikke før mæ dær og då, og det va nok dær min lidenskap for å skape dukkeklær blei skapt.
Har prøvd å gjenskape klærne sånn som æ huska at de blei lagd, sømmene va på utsia, med mine barnslige øya va disse heilt perfekt, og bra va jo det.
Æ håpa nu på at det har vært en utvikling sia den gång:))))
Artig med ei sånn mimreside.
Mange klæmma fra
Synnøve
En fotografisk historie om rakkeren Michael på kjøretur :)) Fra Synnøve.
Unna vei, hær kommer æ !!!
Dettan skal bli gøy...
Måtte ta på mæ kjørebrillan, må sjå kor æ kjør hæn.
Hjææælp, det går vest litt før fort!!!!
Måtte kuul ned litt.
MOTORSTOPP!!!!!!
Godt ,æ fiksa det, må bære kvil mæ litt:
Æuu, det gikk vest før fort igjæn....
Ka e i veien med motoren tru?????
Håpa at bilen ikkje blei ødelagt.
Litt tåra, men plaster hjælpa godt.
Ikkje så værst med en liten kræsj når æ får trøst ætterpå.
Kjøreturen gikk jo bra før RAKKEREN MICHAEL.
Fornøyd liten GODGUTT:
Hei!
Her er min dukkehistorie. Det var noe som hendte med mamma
det var en dag mamma var ute og kjørte. mamma ble stoppa i kontroll
og da dama så inn døra så hu noe rart. ”åååå hufamei, en baby” sa dama da hun
så det lå den uten sele. ”men det er en babydukke” sa mamma. da dama
fikk høre det ble hun lettet. så fik mamma kjøre videre
