Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Da min far døde i 1981, ble mamma alene om omsorgen for min psykisk utvikligshemmede søster. Dette klarte hun kjempefint helt til hun ble syk. Hun fikk en depresjon, og vi var alle glade da hun fikk plass på Haukåsen sykehus i Trondheim.
Endelig skulle hun få hjelp.. å bli frisk igjen....
......men sånn skulle det ikke gå......
...denne siden handler om Mamma som ble knivdrept på Haukåsen sykehus i 1986......og 10-års kamp i rettsvesenet for å oppnå rettferdighet...
Barn vant sak efter sykehusdrap
For første gang har en sak om psykiatriske pasienters rettsvern vunnet frem. SørTrøndelag fylkeskommune ble igår idømt erstatningsansvar og
saksomkostninger efter det såkalte Haukåsendrapet.
BENTE HAARSTAD Trondheim Efter fem års kamp har barna til Magnhild Nordvoll seiret mot helsevesen og myndigheter. Magnhild Nordvoll ble drept av en medpasient på Haukåsen psykiatriske avdeling i l986.
Lagmannsretten har kommet frem til at hensynet til pasientens sikkerhet ikke var ivaretatt på en betryggende måte og dømmer sykehuseieren til erstatningsansvar foruten saksomkostningene på nesten 150 000 kroner. Hvis dommen blir stående, er for første gang den såkalte asylsuvereniteten brutt.
- Vi har i mange år møtt motstand. Med denne foreløbige sluttstrek er det godt å vite at kampen ikke var forgjeves.
For oss vil tapet likevel alltid være større enn seieren, sa de efterlatte da dommen var klar igår formiddag.
Stukket ihjel Den 55 år gamle Magnhild Nordvoll ble 2. januar l986
frivillig innlagt ved Haukåsen psykiatriske avdeling i Trondheim. Få uker efter ble hun på åpen avdeling stukket til døde med kniv av en yngre kvinnelig medpasient.
- Det skal stort mot til for å overprøve fylkeskommunen og ikke minst psykiatrien, sier Marit Kirkholt. Sammen med søsknene Karin og Jostein Nordvoll anket hun avgjørelsen da Trondheim byrett for vel to år siden frifant fylkeskommunen på alle punkter. De efterlatte ville rette søkelyset på psykiatriske pasienters rettsvern og samtidig sørge for fremtiden til psykisk utviklingshemmede Karin, som hadde mistet både en forsørger og mor.
- Helt frem til siste dag i lagmannsretten har motparten holdt tilbake opplysninger, blant annet en journal på 100-200
sider.
- Forbannet
- I tillegg har vi opplevd å få feilaktige opplysninger og blitt utsatt for bagatellisering. Vi har underveis blitt eitrende forbannet og det har gitt oss kraft til å stå på, sier Jostein Nordvoll.
Han er selv lege, og vil ikke uten forbehold anbefale andre å gjør hva de tre har gjort. På den annen side oppfordrer han til lovendring, slik at andre slipper å måtte ty til rettsapparatet. Nærmere bestemt efterlyser han en ordning med pasientskadeerstatning for psykiatriske pasienter i likhet med den ordningen som eksisterer for somatiske pasienter.
Saksøkernes advokat, Edmund Asbøll, nøler heller ikke med kritikk efter denne rettssaken. Ifølge Asbøll er helsevesenets evne til å granske seg selv som å la bukken passe havresekken. Advokaten viser til at sykehusets egen kontrollkommisjon ikke fant noe å kritisere efter Haukåsendrapet, mens Helsedirektoratet frifant sykehuset med mindre bemerkninger.
Overrasket Fylkesrådmann Aage Rundberget i SørTrøndelag er på bakgrunn av den tidligere frifinnelsen i byretten overrasket over gårdagens dom i Frostating.
- Det er ukjent for meg at noen skal ha tilbakeholdt opplysninger, så det kan jeg ikke kommentere nærmere. Vi vil i alle fall alvorlig vurdere å anke dommen, sier Rundberget.
Haukåsendom ankes
SørTrøndelag fylkeskommune har anket lagmannsrettens dom i Haukåsensaken til Høyesterett. Fylkeskommunen ble kjent erstatningsansvarlig overfor de efterlatte til en pasient som ble drept.
HELTNE OLAV - Aftenposten papirutgave, 21.12.1990
Magnhild Nordvoll ble stukket med kniv og drept på sitt
rom på Haukåsen psykiatriske sykehus 28. januar 1986 av en yngre, kvinnelig medpasient som en uke tidligere frivillig var blitt innlagt.
Den dreptes efterlatte gikk til sivilt søksmål mot fylkeskommunen for å få belyst sykehusets ansvarsforhold og for å kreve erstatning. Dette ikke minst med tanke på avdødes ene datter, som er psykisk utviklingshemmet og ble stelt av sin mor.
I Trondheim byrett ble Sør Trøndelag fylkeskommune frifunnet. Dommen ble anket til Frostating lagmannsrett, som ihøst fant fylkeskommunen erstatningsansvarlig for det økonomiske tap som Karin Nordvoll, Jostein Nordvoll og Marit Kirkholt ble påført ved morens død. Fylkeskommunen ble også dømt til å betale saksomkostningene for de efterlatte.
Ikke drapsfarlig I anken til Høyesterett skriver advokat Knut Riisa bl.a.
at tidligere erfaringer tilsa at kvinnen som er dømt for drapet, kunne være voldelig, men ikke drapsfarlig. Drapet var upåregnelig, og personalet har efter den ankede parts oppfatning opptrådt korrekt.
Når det gjelder rettsanvendelsen, sier fylkeskommunens prosessfullmektig at lagmannsretten har lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn i sin dom og at bemanningen ved den åpne avdelingen var tilfredsstillende.
Sentralt står også at gjerningskvinnen frivillig oppsøkte sykehuset, og at det ikke var noe grunnlag for å bruke tvangsmidler.
Prinsipiell betydning
Han påpeker videre at saken har stor prinsipiell betydning for driften av psykiatriske institusjoner. Avgjørelsen i denne saken vil kunne få dyptgripende konsekvenser for organiseringen av behandlingstilbudet. Sykehuset kan - i frykt for å komme i erstatningsansvar - bli tvunget til å snu en utvikling av åpen omsorg, en utvikling som fagfolk har ønsket i lengre tid. Innstramning i form av lukkede avdelinger og skjerpede sikkerhetstiltak vil lett bli til skade for pasientene, skriver advokaten.
Haukåsen til Høyesterett
Høyesteretts kjæremålsutvalg har henvist SørTrøndelag fylkeskommunes anke i Haukåsensaken til behandling i
HELTNE OLAV - Aftenposten papirutgave, 08.03.1991
Høyesterett.
Den 28. januar i 1986 ble Magnhild Nordvoll som frivillig hadde lagt seg inn på Haukåsen psykiatriske sykehus i Trondheim, drept av en ung, kvinnelig medpasient. Kvinnen ble senere dømt for drapet.
Magnhild Nordvolls tre barn, Jostein Nordvoll, Karin Nordvoll og Marit Kirkholt, reiste derefter erstatningssøkmål mot fylkeskommunen. I Trondheim byrett ble Sør Trøndelag fylkeskommune frifunnet, men i lagmannsretten ble fylkeskommunen kjent erstatningsansvarlig for de øknomiske tap de pårørende ble påført.
Bak søksmålet fra de efterlatte ligger noe mer en økonomisk erstatning, nemlig spørsmålet om de psykiatriske pasienters rettigheter. Dette ble sterkt understreket under forhandlingene i lagmannsretten.
De pårørendes prosessfullmektig, høyesterettsadvokat Edmund Asbøll, opplyser til Aftenposten at det vil bli foretatt bevisopptak i Trondheim byrett i løpet av våren.
Alle vidner skal avhøres påny, og forklaringene nedskrives.
Det er ventet at bevisopptakene vil ta flere uker. Saken vil antagelig komme opp for Høyesterett engang til høsten.
Det var fylkesrådmannen i SørTrøndelag som i november ifjor innstilte på at saken skulle ankes, og noe senere vedtok fylkesutvalget med en stemmes overvekt å anke dommen i Frostating lagmannsrett.
Haukåsensaken granskes
SørTrøndelag fylkesutvalg krever at fylkeskommunens saksbehandling i Haukåsensaken granskes. Den ene part i en
HELTNE OLAV - Aftenposten papirutgave, 20.08.1992
sivilsak skal altså granske sin egen saksbehandling.
Haukåsensaken gjelder erstatningssøksmålet fra de tre etterlatte etter Magnhild Nordvoll som i januar 1986 ble drept av en kvinnelig medpasient på Haukåsen psykiatriske sykehus i Trondheim. I byretten tapte de pårørende saken, i lagmannsretten vant de, men SørTrøndelag fylkeskommune anket til Høyesterett. Nå har fylkesutvalget trukket anken tilbake, og Frostating lagmannsretts dom er rettskraftig.
Men det er fylkeskommunens egen saksbehandling fylkesutvalget reagerer mot. Spørsmålet er om det rett og slett ble holdt tilbake bevis fra saksøktes side.
Fra de etterlattes side ble det under byrettssaken hevdet at ikke alle sakens dokumenter, hovedsakelig pasientjournaler fra Ringvål sykehus hvor "Gry" , pasienten som drepte Magnhild Nordvoll, var innlagt i flere år, ikke ble fremlagt. Av disse journalene går det frem at "Gry" ved flere anledninger under oppholdene på Ringvål fortalte til såvel leger som psykolog at hun gikk med drapstanker. Disse journalene ble til slutt fremlagt for lagmannsretten, men det ble ikke rapportbøkene som føres av hver vakt.
- Etter min oppfatning ville byretten ha kommet til det samme resultat som lagmannsretten dersom fylkeskommunen hadde fremlagt disse journalene allerede i januar 1988 da saken var oppe første gang. Dermed hadde man unngått flere års prosesss med de store utgifter det har påført SørTrøndelag fylkeskommune, og ikke minst den belastning de pårørende har vært i gjennom nå i snart syv år, sier høyesterettsadvokat Edmund Asbøll i en kommentar til Aftenposten.
I lagmannsrettens dom 5. oktober 1990 ble fylkeskommunen dømt til å betale 142 000 kroner i saksomkostninger til de etterlatte. På grunn av anken og bevisopptakene for Høyesterett, vil dette beløpet øke betraktelig.
Erstatningsbeløpet ble ikke fastsatt, og etter at anken til Høyesterett nå er trukket tilbake, vil det bli innledet forhandlinger om erstatningsbeløpets størrelse. Det er krevet 1,1 million kroner, i det alt vesentlige for å kunne gi Maghild Norvolls ene datter, som er psykisk utviklingshemmet, en trygg fremtid. Hun bodde hos sin mor som pleiet henne og var hennes omsorgsperson.
For å unngå tilsvarende saker i fremtiden, krever fylkesutvalget en fullstendig gjennomgang av "Haukåsensaken" .
Det skal påvises hvilke opplysninger som er fremlagt, på hvilket tidspunkt disse er fremlagt og hvem som har sittet inne med opplysningene. Fylkesutvalget ber om å få denne informasjonen forelagt snarest.
Advokat Asbøll betegner fylkesutvalgets vedtak som rosverdig, og betrakter vedtaket som en seier og oppreisning for sine klienter.
Pasientombud Utvalget ønsker videre at det opprettes en stilling som pasientombud i SørTrøndelag, innenfor somatikk og psykiatri.
Det er tidligere opprettet slike stillinger i Nordland fylke og Akershus fylke.
Fylkesutvalget krever altså at det igangsettes en granskning for å klarlegge hvorfor ikke alle kort ble lagt på bordet i rett tid i denne saken.
- Det er nettopp det at ikke alle journalene ble fremlagt på avgjørelsestidspunktet, de etterlatte har anført. Motparten har sittet på bevisene. De har hatt alle pasientjournalene og fremlagt et utvalg av disse som har passet dem, og det er dette mine klienter har ansett som kritikkverdig, sier advokat Asbøll til Aftenposten.
- Hvis andre i en lignende situasjon kan få det lettere i fremtiden, så har denne saken ikke vært forgjeves. Da har vi nådd det mål vi satte oss, sier Magnhild Nordvolls datter, Marit Kirkholt til Aftenposten. Men det kan ikke legges skjul på at om ikke fylkeskommunen hadde anket lagmannsrettens dom, hadde de etterlatte vært spart for to års ekstra belastning.
Seier i Haukåsensaken
SørTrøndelag fylke trekker sin anke i Haukåsensaken. Dermed går det mot seier for de etterlatte etter kvinnen som ble drept av en medpasient på Haukåsen sykehus i Trondheim i 1986.
- Jeg er glad og lettet over at erstatningssaken endelig er
avgjort, men samtidig føles det vemodig. Vi er tapere uansett. Vi får ikke mor tilbake, sier Marit Kirkholt.
Marit Kirkholt, broren Jostein Nordvoll og søsteren Karin Nordvoll gikk til sak mot SørTrøndelag fylke etter at moren deres ble drept. De mener at fylket er ansvarlig for sikkerheten ved sykehuset.
Søsknene tapte saken i Trondheim byrett, men fikk gjennomslag i Frostating lagmannsrett i 1990. Da valgte fylket å anke saken til Høyesterett. D en skulle ha vært behandlet i Høyesterett i høst, men nå har fylkesrådmann Aage Rundberget trukket anken.
Han begrunner dette blant annet med at loven om pasientskadeerstatning nå er utvidet til også å gjelde psykiatriske pasienter. Søsknenes advokat, Edmund Asbøll, mener imidlertid at uttalelsen fra to psykiatere oppnevnt som sakkyndige av Høyesterett må ha vært avgjørende.
- Konklusjonen er rett og slett at sykehusets ansatte ikke passet godt nok på kvinnen som drepte Magnhild Nordvoll.
Drapskvinnen hadde opptrådt ekstremt voldelig gjennom flere år, sier Asbøll.
- Dette betyr mye for psykiatriske pasienters rettsstilling i Norge. De får et rettsvern som denne pasientgruppen ikke tidligere har hatt, sa Asbøll på en pressekonferanse i Trondheim i går.
Både Asbøll og de pårørende er sterkt kritiske til den måten motparten har opptrådt på, spesielt hvor til hvor vanskelig det var å få innsyn i journaler og andre dokumenter som var viktige for saksgangen.
- I perioder har jeg følt det som om vi kjempet mot en overmektig motstander, sier Jostein Nordvoll.
Fylkesrådmannen ba familien å holde det hemmelig at fylket nå trekker anken. Begrunnelsen var at saken formelt skal behandles av fylkesutvalget 12. august.
Hvor stor erstatning de pårørende får, er ikke avgjort. De har krevet 1,1 million kroner. En million er såkalt forsørgererstatning til Karin Nordvoll. Hun er psykisk utviklingshemmet, og med tapet av moren mistet hun også den personen som tok vare på henne.
